Siri Foss 

m STILLING ALLMENNLEGE ARBEIDSSTED STUDENTHELSETJENESTEN I OSLO Hva børfolk vite om deg før de leser intervjuet? Født og oppvokst i Drammen. Studerte i Bergen/Oslo, cand. med i 1997. Etter endt turnus jobbet jeg som barnelege i Tromsø drøye halvannet år. Deretter hadde jeg ett år med reiser og studier der jeg bla var på Lofot.fiske, lærte meg spansk og salsa i Mexico og studerte internasjonale helsefag i Uppsala. Jobbet deretter sju må.neder som «bush-doktor» i Angola for Leger Uten Grenser. En voldsom opplevelse på godt og vondt og som har gitt meg enda større overbevisning om at vi alle har et ansvar for det som skjer i verden. Vi som er helsearbeidere har i kraft av vårt yrke og kompetanse en unik mulighet til å være med å påvirke verdenssamfunnet! Har jobbet flere år på Oslo legevakt og er nå fastlege på Studenthelsetjenesten. Gift, har en ste. datter på ti og en sønn på snart to år. Glad i mennesker, friluftsliv og engasjement! For pasientene kalles du «doktor ... » med fornavn eller utfordringer gir meg stor glede. Det er også viktig for min etternavn? trivsel og mitr humør at jeg har tid og mulighet til å være ute I distriktsturnus nordpå var jeg «Doktordama». På Barne.i naturen, at jeg får trent av og til og at jeg ikke har laget avdelingen i Tromsø var jeg «Doktor-Siri» eller bare meg et så tett program at det spontane forsvinner fra livet! «Siri»: I Angola var jeg «Doutora». På Legevakta var jeg nok «Hu lyse doktoren». Nå tror jeg at jeg er «Doktor Hva er det lureste knepet du har gjort for å få en bedre Siri» igjen, evt. «Doktor Siri Foss» hverdag? Jeg er med en psykomotorisk fysioterapeut og psykolog Hva gir deg mest glede? «som lærejente» og har gruppeterapi for en gruppe studen- På jobben gir det meg stor glede å se at jeg kan bidra til at ' ter som sliter med angst, fobier, aggresjon, grensesetting noen får det bedre. Privat føler jeg meg veldig heldig som mm. Dette er kjempespennende, og jeg lærer en helt ny 1 har en Rott familie og mange gode venner som er der. Det 1 måte å angripe disse problemstillingene på, so1li ikke bare at jeg stadig kan være «underveis», lære nye ting og ta nye er å «prate om det» ... UTPOSTEN NR .4 • 2006 INTERVJU m Når synes du at du gjør viktig legearbeid? Når pasienten sier at de føler at jeg tar dem på alvor. Når gjør du uviktig arbeid? Når jeg sitter med en lang papirbunke etter arbeidstid, og skulle ha vært ute av kontoret for lengst og gjort noe mer hyggelig .. . Forutsatt ubegrenset med tid og penger til forskning; hva ville du funnet ut mer om? Fordi jeg forutsetter at det er ubegrenset med midler til forskning, ville det ha vært å utarbeidet og gjort tilgjenge.lige billige HIV/ AIDS -medisiner, tilpasset barn i den fat.tige delen av verden!! Mitt forskningsarbeid ville være å kartlegge barna og familienes livskvalitet etter oppstart med medisin i en liten landsby i Afrika . .. Hva er stikkordene for din favorittpasient? En som jeg kan ha en litt uformell tone med, som jeg vet litt mer om en bare sykdommen og som trives med min måte å være doktor på. Er det lov å bli skikkelig sint på en pasient og vise det? Hvordan gjør du det? Skikkelig sint prøver jeg unngå å bli ... (for er jeg sint, er det visst ikke hyggelig å være den det går utover ... ). Men å være bestemt og tydelig med en litt sint stemme, er lov. Og det vet jeg at jeg er, hvis for eksempel noen av mine pasienter insisterer på at de må ha B-preparater og jeg er helt uenig. Hvis du ikke var lege, hva gjorde du da? Jeg tror jeg ville vært lærer. Hvilken person i norsk helsevesen kunne du tenkt deg å bli stående fast i heisen med? Og hvorfor? Camilla Stoltenberg kanskje. Hun virker som en nøktern, klok og fornuftig dame som helt sikkert har en masse å fare med ... Du er helseminister for en dag. Budsjettkontrollspøkelset gjør at du må flytte midler fra et formål til et annet. Hvem får mer, hvem får mindre med deg so m minister? Narkomane, de psykisk syke og de eldre får mer av meg. Private aktører med tilskudd som driver med «lønnsomme UTPOSTEN NR .4 • 2006 , operasjoner» på pasientgrupper som egentlig er «friske», vil fått mindre. Hva bør primærhelsetjenesten prioritere de neste tre årene? Bedre oppfølging og samarbeid mellom hjemmesykepleie, fastlege og andrelinje-tjenesten i forhold til eldre, psykisk ' syke, kreftpasienter/kronisk syke og narkomane. Vi bør også prioritere forebyggende barne-og ungdomshelse og skolere oss bedre på innvandrere/asylsøkere/flyktninger og deres helseproblemer. Hvilket sykehus er Norges beste? Det må være et av våre mellomstore sykehus der det er sta.bil sykepleie-og legedekning og pasientene føler at de blir sett. Spørs mål fra Brynjar Jacobsen: Hva kan gjøres for å bedre helsetilbudet for studentene? Ufordringen for oss er å gi et gratis og helhetlig fastlegetil.bud til studentene i samsvar med fastlegeordningens inten.sjon og samtidig imøtekomme deres ønsker om å få løst ulike helseproblemer av stor eller liten art, så raskt som mu.lig. Studentene ønsker helst at dette skal skje på samme dag som problemet oppstår uansett alvorlighetsgrad!! Vi har fortsatt noe igjen før vi klarer å forene det medisinskfaglige riktige med både driften og behovene til pasientene våre. Men vi kommer ikke utenom at vi trenger flere legestil.linger på Studenthelsetjenesten. Økte offentlige midler til psykologisk/psykiatrisk seksjon er en annen viktig sak. Vi har et meget godt tilbud på Studenthelsetjenesten med gratis konsultasjon hos psykolog/psykiater samt hos psyko.motorisk fysioterapeut, men kapasiteten er begrenset. Vi trenger flere psykologer/psykiatere og ikke minst psykomo. 1 torisk fysioterapeuter. I tillegg ville helsetilbudet også vært 1 vesentlig bedre hvis allmennpraktikeren og psykologer/psy.kiatere hadde hatt et tettere samarbeid med psykologer/ psykiatere «der ute». Da Studenthelsetjenestens psykiatere og psykologer gir korttidstilbud, lider de sykeste av mangel på eksterne terapeuter. Svangerskapsomsorgen for studen. tene ville vært ytterligere forbedret hvis vi hadde hatt en I jordmor tilknyttet Studenthelsetjenesten. Forslag til neste intervjuobjekt. Kom også med et spørsmål som vi kan presentere ham/henne for. Ole Andreas Hovda: Fastlege i Nittedal og studerer teo.logi. Er det presten (når han blir ferdig) eller Doktor Ole Andreas Hovda som best vil kunne ta vare på en person i sorg, og hvorfor er det slik?